Har Norge verdens dårligste kjøkken?

Norge har selvfølgelig ikke verdens dårligste kjøkken. Det kan vi være trygge på. Det som kommer frem om man leser hele artikkelen publisert i TasteAtlas er derimot at vi er et land og et folk med stolt mattradisjon, som i tillegg produserer flere av verdens absolutt beste råvarer. Med andre ord, vi har alle forutsetninger for å komme langt høyere på «resultatlisten» i denne type kåringer. Det er lov å tenke at dette kanskje ikke er så viktig, «who cares»- liksom, men legger vi bort den typiske norske stoltheten og tenker oss litt om så er det faktisk ganske viktig. Turisme er viktig for oss, eksport av sjømat er viktig for oss. Ryktet vårt ute i den store verden er viktig for oss. Og her, i alle fall påstår jeg det, spiller mat og matkultur en viktig rolle.

Jeg mener at norske kokker, meg selv inkludert, har vært, og stadig er, alt for lite flinke til å bruke vår posisjon til å fronte norsk mat og norsk matkultur ute i den store verden. Punktum! Bastant og mye mulig provoserende for enkelte, men det blir ikke mindre rett eller sant av den grunn. Hvor ofte ser du lapskaus eller kjøttkaker på menyen til såkalte finere restauranter? Jeg har aldri sett det. Derimot er det en smal sak å finne retter med opphav fra stort sett alle andre verdenshjørner. Dette brenner jeg for. Og dette, foruten rekruttering, er min store hjertesak som kokk. Bidra til å løfte norsk mat, servere tradisjonelle retter på nye måter. Ta vare på dem, om enn i ny drakt. Servere dem med stolthet! Det er nettopp dette jeg tror det dreier seg om. At vi som kokker kjenner på frykt for at det ikke er godt nok, at gjestene våre forventer noe mer. Som igjen resulterer i at vi ikke setter det på menyen. Vi velger noe annet, noe vi tror gjesten vil finne mer spennende.

Dette må vi endre. Vi som kokker, fagfolk, har i mine øyne et særskilt ansvar for å bidra til å bevare norsk matkultur og norsk mattradisjon. Vi må tore å ta med oss lefser, raspeballer, korv, etc når vi er ute og konkurrerer, når vi ønsker utenlandske turister velkomne eller når Kongen inviterer til gallamiddag på slottet.

Det er dette som er den faktiske grunnen til at vår mat kommer på siste plass i den allerede omtalte kåringen. Grunnen er egentlig veldig enkel, ingen, eller i alle fall veldig få, ute i den store verden har i det hele tatt hørt om lefse, korv eller raspeballer. Ingen har et forhold til det, da de aldri får det servert eller ser det. Har du noen gang fått opp et kult bilde av raspeballer i din feed på Instagram? Ikke jeg heller. Du finner det for øvrig heller ikke hos meg om du skulle finne på å begynne å følge meg. Vi har alle en jobb å gjøre.

Mat er preget av trender. Mulighetene kokkeyrket nå gir sammenlignet med tidligere er enorme. Før sosiale medier, før tv-kokk ble et begrep. Er man dyktig, heldig, og selvfølgelig villig, kan man som kokk i dag oppleve «rockestjerne»- status. Denne statusen gir også enorm påvirkningskraft. De fleste har sikkert hørt om restauranten ved navn Noma i København, drevet av René Redzepi. Han er et levende bevis på akkurat dette. Hans påvirkning på moderne matlaging, og kanskje restaurantdrift i sin helhet, er større enn noen kanskje tenkte var mulig. Han har på mange måter gjennom fag og visjon endret så mye, betydd så mye, produsert så mye, at det egentlig er vanskelig å forstå. Det er uendelig mange artikler om både Noma og René Redzepi å lese for de av dere som finner det interessant. Jeg anbefaler det, jeg er sikker på det er lærdom her som også kan brukes i andre fag.

Dette med trender finner jeg interessant. Hva skal til for at noe blir trendy? Jeg har ikke svaret, men tror kanskje jeg er inne på noe viss jeg påstår at de «rette» personene må til. Tenk så fett om alle landets (beste) kokker ble enige om at vi tror på det. Vi skal sammen gjøre norsk mat trendy. Vi skal servere fantastiske retter tuftet på norske tradisjoner med smil og stolthet til alle våre gjester. Vi skal forme (i positiv forstand) neste generasjons kokker til å tenke på norsk mattradisjon med stolthet.

Hadde vi kokker gitt dette en sjanse, trodd på det, villet det, er jeg helt overbevist om at verden ville fått øynene opp for norsk matkultur, og vi vil havne høyt på listen ved neste kåring i Taste Atlas!

Bildet som følger innlegget er forøvrig riskrem. I ny drakt...

Jeg akter å gjøre så godt jeg kan. Fra og med nå…

-Anders